Om den globale oppvarmingen
FNs klimapanel har slått fast at det skjer en menneskeskapt global oppvarming. Hovedårsakene er økte klimagassutslipp fra fossile energikilder som kull, olje og gass, samt økt avskoging. Allerede nå ligger jordens gjennomsnittstemperatur vel 1oC over nivået i preindustriell tid.
Klimamodellene viser at den globale temperaturøkningen mest sannsynlig vil bli på rundt 3oC i løpet av dette århundret, men med betydelig risiko for enda verre klimautvikling. Global oppvarming bidrar til andre natur- og miljøtrusler, som tap av biologisk mangfold, forurensning av jord og vann, utarming av naturlige ressurser, spredning av skadelige organismer og økt risiko for infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til mennesker. En ytterligere utfordring er at jordens samlede befolkning vil øke med ytterligere 2-3 milliarder mennesker i dette århundret.
Hvordan påvirker oppvarmingen vår helse?
De forventede klima- og naturendringene vil gi omfattende helseutfordringer, særlig i land nær ekvator, men også i andre klimasoner. De store forbedringene i global helse som er oppnådd de siste tiårene vil sannsynligvis bli snudd til en like markant tilbakegang.
Menneskers helse vil påvirkes både direkte av klimaendringene og indirekte gjennom endrete sosioøkonomiske betingelser og endringer i planetens økosystem:
- Hyppigere og mer ekstreme hetebølger vil særlig ramme tettbefolkede områder i tropene, hvor det i perioder vil bli livsfarlig å oppholde seg uten kunstig avkjøling.
- Tilgang på mat og rent vannvil bli kritisk for et økende antall mennesker. Under- og feilernæring, diarésykdommer og andre infeksjoner vil øke, med økt dødelighet og nedsatt funksjonsevne i utsatte befolkningsgrupper.
- En del vektorbårne sykdommer vil spres til nye geografiske områder, herunder Nord-Europa.
- Tørke, avlingssvikt, flom- og vindskader, havstigning og mangel på rent drikkevann vil etter hvert gjøre større landområder ubeboelige og tvinge mange hundre millioner mennesker på flukt fra sine hjem.
- Klima- og naturendringene øker risiko for konflikter og krig, med ytterligere tap av menneskeliv, skader og sykdommer som følge.
Konsekvensene av klimaendringene rammer fattige befolkningsgrupper kraftigst. Barn vil være særlig utsatte for de negative helsekonsekvensene.
Hvilken behandling er det som trenges?
Endringer i klimasystemet kan potensielt medføre at klimasystemet vippes varig over i en ny og mye varmere tilstand. Dette kan i verste fall kan gjøre jorden ubeboelig på lengre sikt.
For å hindre denne eksistensielle krisen kreves raske og gjennomgripende endringer i politikk og samfunn. FNs klimapanel sier at om vi skal nå Paris-avtalens mål om en global oppvarming på godt under 2 °C, må verdens klimagassutslipp halveres innen 2030.
Tiltakene som er nødvendige for å forebygge de verste klimaendringer er også tiltak som skaper et friskere samfunn med bedre helse. Reduksjon i fossilt brensel vil minske lokal luftforurensning som i dag er ansvarlig for mange millioner dødsfall årlig. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil helsegevinstene alene langt overgå de økonomiske kostnadene.
Les mer:
Climate Change 2014: Synthesis Report (IPCC)
Global warming of 1.5˙C (IPCC)
Less than 2˙C warming by 2100 unlikely (Nature)
Trajectories of the earth system in the Anthropocene (PNAS)
Managing the health effects of climate change (Lancet)
The imperative of climate action to protect human health in Europe (EASAC)
The emergence of heat and humidity too severe for human tolerance (Science Advances)
The imperative for climate action to protect health (NEJM)
The 2019 report of The Lancet Countdown on health and climate change (Lancet)