Innføring av plastprodukter har betydd mye for helsesektorens fremgang og effektivitet. Gradvis har vi blitt avhengig av plastprodukter i operasjonsutstyr, hygieneartikler, personlig beskyttelsesutstyr og emballasje. Mye av denne plasten er billig, lett tilgjengelig og blir brukt og kastet i store kvanta. Helsesektorens plastforbruk utgjorde 5 prosent av plastavfall globalt i 2020, og er et vesentlig bidrag til utslipp av klimagasser (1). som igjen går utover folkehelsen. Den gode nyheten er at det kan være store økonomiske gevinster ved å redusere plastoverforbruket i helsetjenestene(2).
Plasten er overalt
Forekomsten av plastprodukter har, siden de ble introdusert på 50-tallet, økt eksponentielt. Det er estimert en dobling av plastproduksjonen innen 2040 om ikke innsatsen oppskaleres(3). Plast er laget av fossile produkter og blir tilsatt tusenvis av kjemikalier. Mange av disse kjemikaliene brytes langsomt ned, og mange er kjente giftstoffer som kan fremkalle kreft, skade fosterutviklingen, og ha hormonhermende effekter(4,5).
Små biter av nedbrutt plast kan gjenfinnes som mikroplast (mindre enn 0,5mm) og nanoplast (mindre enn 0,001 mm). De største kildene til mikroplastforurensning i Norge er dekkslitasje, veistøv og gummigranulat fra kunstgressbaner(6). Mikroplast finnes i utallige produkter som omgir oss i det daglige, som maling og kosmetikk. Små biter av mikro- og nanoplast kan komme inn i kroppen gjennom lungene, tarmen og huden og infiltrere kroppens indre organer(4).
Plast og sykdomsrisiko
Forskningen om direkte årsakssammenheng mellom mikro- og nanoplast og sykdomsrisiko er på begynnerstadiet. Noen studier har vakt oppsikt med påvisning av mikroplast i blant annet hjerne, morsmelk og arterier. Imidlertid er flere av disse studiene beheftet med en rekke svakheter(7,8). Det er anført at plastpartiklene er vanskelig å måle med dagens analyseteknikker, spesielt i humant vev. Det etterspørres en standardisering av analyseteknikkene og eliminasjon av kontaminering fra omgivelsene.
Tross flere metodologiske svakheter, er det likevel mye som tyder på at mikro- og nanoplast kan bidra til å øke risikoen for sykdommer i blant annet lunger, hjerte-kar-systemet, nyrer, lever og hud(9). Partiklene kan virke som vektorer og transportere skadelige stoffer inn i kroppen, deriblant kjemikalier, toksiner og patogener som virus og sopp. Det pågår studier for å forstå hvordan dette kan påvirke vektregulering og metabolisme. Blant annet er det funnet at mikroplastpartikler med biofilm dekket av patogener kan reagere med tarmfloraen, noe som kan være assosiert med fedme(9). Alt i alt tilsier dagens kunnskap at vi bør være føre var og innføre tiltak for å begrense helseskade av plast og samtidig jobbe for å bygge mer kunnskap om temaet.
Helseskadelige helsetjenester
Helsevesenet er plastavhengig. Plast benyttes i medisinsk utstyr, operasjonsutstyr, personlig beskyttelsesutstyr og emballasje for mat og medisiner. Norsk helsevesen troner med et materialforbruk som ligger 70 prosent over europeisk gjennomsnitt og som utgjør mer enn tre ganger planetens tåleevne(10).
Sammen med rådgivningsselskapet Mepex gjennomførte OUS prosjektet “Plastsmart sykehus” i 2023. Prosjektet viste at plastavfall utgjorde 60 prosent av restavfallet. Mye kunne vært gjenvunnet og det ble kastet 400 tonn ubrukte produkter i året(11). Det er estimert at 70-175 millioner hansker blir brukt unødvendig i Norge hvert år(12). Feilbruk av hansker kan medføre manglende etterlevelse av korrekt håndhygiene og bidra til spredning av helsetjenesteassosierte infeksjoner.
Det er tenkelig at plastbruk i helsevesenet også kan skade pasientene. Moderne medisinsk utstyr som kobles direkte til pasienten – infusjonsposer og -slanger, sprøyter og liknende – er ofte fremstilt av mykgjort polyvinylkloridplast (PVC). PVC kan inneholde flatalater, som kan være hormonhermende og kreftfremkallende. Det pågår prosjekter som utforsker muligheter for å innføre PVC-frie materialer i sykehus(13).
Gevinster ved plastopprydning
Det kan være store gevinster ved å redusere plastforbruket. Norsk institutt for bærekraftsforskning gjennomførte i 2024 en analyse som viste at en overgang fra engangsvarmejakker til flergangsjakker på sykehus hadde gevinster ikke bare ved å redusere plastavfallet, men også miljømessig, sosialt og økonomisk(14). Blant annet kunne sykehusene spare 20 prosent av kostnadene, og 100 tonn plast, ved å bytte til tøyakker.
Det er anslått at 70–175 millioner hansker blir brukt unødvendig i Norge årlig(12). På et barnesykehus i London førte en informasjonskampanje om bruk av engangshansker til at 21 tonn plastavfall ble spart i løpet av ett år(15). Ansatte fikk også mindre hudproblemer på hendene. På to andre sykehus, i henholdsvis Sveits og England, resulterte et bytte fra engangsartikler til flergangsartikler under matservering i at det ble spart mellom 0,5 og 1 million norske kroner(11). En rapport fra 2025 argumenterer for at dersom tilstrekkelige tiltak gjennomføres i Europa og Nord-Amerika, vil helsesektoren sammenlagt kunne kutte plastbruk med 53 prosent, redusere klimagassutslipp med 55 prosent og spare 18 milliarder dollar årlig innen 2040(1).
Vi må feie for egen dør
Det foregår allerede en rekke tiltak i norske sykehus for å redusere plastforbruket. Tidligere nevnte prosjekt ved OUS viste at det var gode muligheter for å redusere bruken og øke gjenvinningen av plast(11). Faktisk kunne hele 40 prosent av restavfallet gjenvinnes, mens 11 prosent av restavfallet kunne vurderes endret til flergangsversjoner(11).
Ekspempler på lokale tiltak som har vært iverksatt er systematisk opplæring av ansatte, endring av hanskedispenser for å unngå at det faller ut flere hansker enn nødvendig, utfasing av plastbegre og -kopper samt smartere kildesortering. Det finnes gode flergangsalternativer til mye av engangsplasten – for eksempel pinsetter, pussbekken, tisseflasker og varmejakker – som ikke medfører økt smitterisiko. Foruten å få ned plastbruken, reduserer det også den falske tryggheten som dårlige engangsalternativer kan gi. Å bytte til flergangsalternativer kan gi høyere innkjøpspris og kostnader knyttet til sterilisering, men regnes som besparende på sikt(16). Mye emballasje er sammensatt av plast og papir, som vanskeliggjør gjenvinning. Krav til leverandør om emballasjevalg gjennom anskaffelsesprosesser er derfor også et viktig tiltak(1).
Det er publisert en “Tiltaksbank” for sykehusene som gir oversikt over en rekke tiltak for en grønnere sykehusavdeling til inspirasjon for alle ansatte som ønsker å få til en endring på sin arbeidsplass(17).
Myndighetskrav
Reduksjon av plastforbruk er en samfunnsoppgave. Lokale og regionale initiativ for å kartlegge og redusere plastbruk og øke gjenvinning, har vært iverksatt, men vi har ennå ikke en overordnet nasjonal plan for hele helsetjenesten. Når plast blir brukt i alle deler av samfunnet, må både enkeltindivider og store aktører bidra til plastopprydningen og endringen i forbruksvaner. Selv om lokale prosjekter og engasjement er viktig, kreves det mer enn pilotprosjekter og tiltak på enkelte arbeidsplasser for å få til den endringen som trengs. Regulering og insentiver på politisk nivå er nødvendig. Det kreves en overordnet forståelse av problemets omfang og konsekvenser. Helsedirektoratets “Veikart for en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste” omtaler plastreduksjon og økt gjenvinning som et målområde(17). Dette er rådgivende anbefalinger. Vi mener det bør stilles konkrete krav til måloppnåelse på dette området innenfor hele sektoren, både primær- og spesialisthelsetjenesten, inkludert offentlige og private aktører. Norge har vært et pådriverland for å vedta en global plastavtale i FN om å begrense skadevirkningene av plast, men foreløpig uten å lykkes. Plastoverforbruket i helsevesenet bør være en viktig del av både en nasjonal plan for helsetjenestene – og en forhåpentligvis kommende global plastavtale. Samtidig må ledere på ulike nivåer i helsesektoren støtte ansatte som kommer med innspill og idéer om hvordan en kan endre og redusere bruken av plast på sin arbeidsplass.
Det er fortsatt usikkerhet rundt helsekonsekvensene av plast. Det er imidlertid klart at det venter både miljømessige og økonomiske gevinster om helsevesenet klarer å redusere plastforbruket. Dette må både norske helsemyndigheter og helsevesenet ta på alvor.
Referanser:
- Systemic, Eunomia. A prescription for change: rethinking plastics use in healthcare to reduce waste, greenhouse gas emissions and costs. 2025. Tilgjengelig fra: https://eunomia.eco/reports/a-prescription-for-change/
- Tran E, Berger MF, Rygh E. Plastbruk til besvær. Tidsskr Nor Legeforen 2026 Vol. 146. DOI: 10.4045/tidsskr.26.0189. Tilgjengelig fra https://tidsskriftet.no/2026/05/debatt/plastbruk-til-besvaer
- Plastics Recycle Council. Breaking the plastic wave. 2025. Tilgjengelig fra: https://www.pew.org/en/research-and-analysis/reports/2025/12/breaking-the-plastic-wave-2025.
- Landrigan PJ, Dunlop S, Treskova M, et al. The Lancet Countdown on health and plastics. 2025;406:1044–1062. DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01447-3. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0140673625014473
- Health Care Without Harm. Reducing plastics in healthcare. Tilgjengelig fra: https://europe.noharm.org/circular-healthcare/reducing-plastics-healthcare
- Miljødirektoratet. Norske landbaserte kilder til mikroplast. 2021. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/.
- Xu JL, et al. Are microplastics bad for your health? More rigorous science is needed. Nature. 2025. DOI: 10.1038/d41586-025-00702-2. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40065160/
- Carrington D. ‘A bombshell’: doubt cast on discovery of microplastics throughout human body. The Guardian. 2026. Tilgjengelig fra: https://www.theguardian.com/environment/2026/jan/13/microplastics-human-body-doubt
- Nurshad A, et al. Microplastic and nanoplastic pollution and associated potential disease risks. Lancet Planet Health. 2025. DOI: 10.1016/j.lanplh.2025.101390. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41421372/
- Helse Sør-Øst RHF. Redusere unødvendig forbruk i sykehusdrift. 2025. Tilgjengelig fra: https://www.helse-sorost.no/om-oss/miljo-og-samfunnsansvar/klima-og-miljo/redusere-unodvendig-forbruk-i-sykehusdrift/.
- Mepex. Plastsmart sykehus: tiltakspakke nasjonal. Tilgjengelig fra: https://mepex.no/wp-content/uploads/2024/02/Plastsmart-Sykehus-Tiltakspakke-nasjonal.pdf.
- Lindstad CB, Myrbakk T, Fagernes M, et al. Bærekraftig smittevern – av med hansken. Tidsskr Nor Legeforen. 2024;144. DOI: 10.4045/tidsskr.24.0343. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2024/09/debatt/baerekraftig-smittevern-av-med-hansken.
- Health Care Without Harm Europe. PVC-free healthcare. Tilgjengelig fra: https://europe.noharm.org/circular-healthcare/pvc-free-healthcare.
- Plataniti L., Askham C. Life Cycle Sustainability Assessment (LCSA) of disposable and reusable warm jackets at Oslo University Hospital. NORSUS; 2024. NORSUS-rapport OR26.24. Tilgjengelig fra: https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-26.24_OUS-Warm-Jackets_Final.pdf.
- Great Ormond Street Hospital for Children NHS Foundation Trust. Gloves are off. 2019. Tilgjengelig fra: https://www.gosh.nhs.uk/news/gloves-are-off/.
- Helsedirektoratet. Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. Oslo:Helsedirektoratet;2025. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/veikart-mot-en-baerekraftig-lavutslipps-og-klimatilpasset-helse-og-omsorgstjeneste.
- Helse Førde. Tiltaksbanken. Tilgjengelig fra: https://www.helse-forde.no/493944/siteassets/documents/gront-sjukehus/tiltaksbanken-hfd.pdf.
